I jeg tror aldri jeg har vært fornøyd med kroppen min. Jeg ble mobba da jeg gikk på skolen, å fikk høre ting som at det jeg tok i etsa opp, at folk var kvalm av å se meg, jeg ble spytta på, slått, noen kasta skolesekker med bøker i på meg... hvis noen hadde lagd en slik erteskyter av sånne rør på kleshengere, så kan du skrive under på at jeg ble testblink.
Det som tok kaka var kanskje den dagen en i paralellklassen sto i gangen å ropte at faren min døde i skrekk på grunn av at han syntes datteren var så stygg.
I virkeligheten tror jeg at jeg så åkei ut. Ikke overvektig, å ikke rare former å fasonger i trynet. Jeg hadde venner, å ble fort kjent med nye folk.
Jeg innbiller meg at den konstante terpinga på at jeg var stygg, gjorde at jeg aldri gadd, å kanskje ikke helt enda heller, gidder å pynte meg no særlig. Hva er vitsen liksom?
Etter hvert som jeg ble eldre å fikk mine egne penger, så ble det stas å bruke pengene på mat, jeg elsker godteri, friterte greier (liker jeg det ikke, så prøv å putt det i frityren først :P ) Dressinger, smør, feite greier! Det er ikke sånn at jeg levde på alle disse tingene, men jeg er i slekt med farfar, å synes usunn mat er nammenam! Vekta holdt seg vel sånn åreit selv etter jeg flytta for meg selv, jeg gikk mye til og fra skolen, vandra rundt i byen å hang med venner, ja, aktivitetsnivået var helt greit det å!
Men så en dag traff jeg en sånn her flott type fra sør! Jeg reiste ned innimellom, å han til Trondheim. Åååå som vi kosa oss! Satt i sofaen hele dagen, popcorn med smør!
Så flytta han til Trondheim, å han hadde i grunn ikkeno kjøkken. Vi løste det med at jeg kjøpte en frityrgryte til han :P så vi lagde like greit chips hver gang jeg kom på besøk, skikkelig taktisk vil jeg si!
Jeg gikk fra 70 kg når jeg traff han, til 98 kg 3 år etter vi gifta oss.
Det var bare å innse det. Møkkakropp!
Jeg prøvde på det meste, Grete roede, sykehusdietten, spise sunt, trene, syte, trøstespise.... Noen ganger føltes det som at hvis jeg bare klagde ekstra mye, så mista jeg ett par kilo!
Til slutt gadd jeg ikke mer. Det toppa seg på "gidd skalaen" da vi dro til fertilitetsklinikken for å få hjelp til å bli gravid.
Jovisst skulle vi få hjelp, men jeg måtte ned til 87 kg først. Jeg som hadde prøvd så mye ble egentlig bare helt knust av tilbakemeldingen. Etter å ha prøvd så masse, uten resultat, ga jeg rett å slett opp.
jeg gikk litt ned, å litt opp, litt ned å litt opp. Vi klarte å få hjelp til å bli gravide, å lykken var stor når lille Jeremia endelig entret verden. Vi som hadde ventet så lenge på den lille gullklumpen <3
Men som mange andre mødre, var jeg ikke alene om å igjen få en del kilo ekstra, men denne gangen visste jeg bedre. Ikke kjangs om jeg skal hive meg på no tull igjen. Vekta får være som den er, det er da jeg er lykkelig, jeg har tross alt en flott man, å jeg er super heldig som har blitt mamma! noe jeg aldri trodde jeg skulle få oppleve!
Jeg hadde slått meg til ro med dette, helt til C9 kom på markedet. ojojoj! For noen resultater, for noen flinke folk tenkte jeg. For en selvdisiplin!!!
Tilslutt tok jeg motet fatt å bestilte inn C9!
Jeg leste og funderte på det jeg hadde bestemt meg for å teste, å resultatene jeg kunne lese om var jo kjempeflotte! Så jeg bestemte meg for å hoppe i det med begge beina! Å jaggu har jeg klart å gjennomføre det!
Etter å ha lest om både C9, F.I.T 1 og 2, så har jeg bestemt meg for at det ikke skal stoppe her!
Jeg skal ha en liten pause nå, for å se hvor flink jeg kan være uten en streng plan å følge, men 1 august brenner jeg på med F.I.T 1, å kanskje kanskje tørr jeg prøve på F.I.T 2 også :D
Derfor sier jeg bare: Flytt deg tjukka, for her kommer jeg!!!!
Å resultatet etter C9? Det ligger her :D
Totalt ned 18,5 cm fordelt på kroppen
Gått ned 4,1 kg :D











