Når ungene setter i gang, så føler jeg meg liten, lykkelig og tilfreds.
Liten fordi det minner meg på at vi alle har vært der, vi har alle gått den lange veien fra å ikke skjønne bæret, til å bli voksne, kloke og vise. Hverfall de fleste av oss.
Vår lille tass var veldig etterlengtet, å i alle årene vi prøvde å sette han til verden drømte jeg om at det en dag skulle bli min tur til å få slike daglige øyeblikk. At jeg en dag kunne se på barnet mitt med stolte øyne, stolt av innsatsen!
Jadda! Jeg blåser det opp no vanvittig nå altså, men jeg skal si deg jeg hadde det gøy i dag! i dag kom det ett slikt øyeblikk, fulgt hånd i hånd med julestemning og lykke! At vi spiste ribbe til middag i går hadde sikkert litt å si det å!
Så der var det, det første skikkelige gullkornet, å takk å pris for at jeg rakk filme det! Nå går filmen som en pest til alle i slekta :P Å alle forplikter seg selvsagt til å kommentere at det er morsomt eller søtt :D Lille ønskegutten, den lille tassen som bare ved å være her har gjort tilværelsen komplett!
