Jeg har alltid sagt jeg skal tilbake, men hvem skulle tro det kom til å ta meg hele 14 nye år?
I påska ringte vi til mormor å hadde henne på høytaler mens mamma, Atle og jeg satt på hytta å feira påske sammen.
Jeg ringer ikke mormor så ofte, jeg synes det er fantastisk å snakke med henne, men også litt trist, for det minner meg om at hun er så langt unna.
Derfor var det ekstra gøy å snakke med mormor i påska. Den dama er så full av krutt å iver at man blir motivert til å både vaske hus, lage gourmet middag og løpe maraton samtidlig!!! Hun forteller gladelig om frisørdamen, familien og dyrene sine. Jeg kan ikke la vær å smile når jeg hører at hunden Nikki står å hopper i senga fordi hun er klar for natta :) hvem andre enn mormor kan vel ha sånne morsomme dyr? Det er nemmelig min mormor, hun som elsker dyrene, kanskje det er henne jeg har arvet det fra?
Når jeg var ei lita jente lekte jeg med kattene hennes, åsså lufta jeg hunden, mini, han var skjønn. Jeg husker også at jeg var hos mormor å lagde kunst.
En merkelig blanding av no geleaktig guffe og farger ble blanda i en skål, åsså la vi papir oppå. Resultatet var flott kunst selv ett lite barn kan lage, å mormor fikk meg til å føle meg som en verdensmester med alt skrytet jeg fikk! Ja, det er nemmelig min mormor! Så snill, godhjerta, å ikke minst morsom!
Jeg er nok redd jeg ikke kan skryte på meg ukentlige mormor besøk, men, jeg kan skryte på meg at jeg har verdens tøffeste og moderne mormor!
Det har seg nemmelig slik, at mormor, ca samtidlig som meg, oppdaget Internett!
For min del gikk det i mIRC, mens mormor lekte med AOL.
Lite visste jeg om at når jeg satt å chatta med mine kommende bekjentskaper, så gjorde jammen mormor det samme!!
Jepp! Min MORMOR satte familiens standard, å fant seg en mann! EN MANN! Jepp! Nettdating på gamlemåten! Hu reiste like greit til ett annet land å traff ham der, kjærligheten begynte å spire, å vips, så bodde mormor i Amerika!
Altså, Hu må ha imponert hele familien, for både jeg og mamma traff våre ektemenn på nett i ettertid. Snakk om eksempel til etterfølgelse!
Etter mormor flytta til USA, så reiste vi å besøkte henne. Det var helt fantastisk! Hele 3 ganger var jeg der. Den andre gangen jeg reiste var det ett resultat av at jeg knakk sammen på kjøkkenet hos mamma, så ille var savnet etter mormor, hun er nemmelig verdens beste!
3 ganger har jeg fått oppleve usa, men ikke på storby måten. Nei, på den ekte landsby måten! Å snakk om fantastiske greier! Jeg skjønner SÅ godt hvorfor mormor ble i USA i alle disse årene. Å hun hadde verdens kuleste mann! Jeg ble kjent med han, datteren hans og barnebarna hans.
Barnebarna var 2 og 9 sist jeg var der. Nå er det rart å tenke på at minsten er hele 16 år, å en ny liten tass på bare noen få år har entret verden. Å det knuser hjertet mitt at jeg ikke har truffet ham! Men med flyskrekk og panikk etter 9/11 hendelsen, så er det bare å bite i seg at man rett å slett ikke kan få både pose å sekk. I 14 år har jeg levd på minnene om landet jeg liker så godt.
Heldigvis er mormor sprek, å reiser over sjøen innimellom for å treffe oss! Hun har vært her i begge bryllupene, både mitt og mamma sitt, noe som egentlig bare skulle mangle, siden vi bare gjorde som henne, fant mannfolkene på nett, å det har vært kjempekos å ha mormortid når hun har funnet veien over havet!
Men den siste tiden har mormor tatt seg av mannen sin som har vært syk, helsa skranta mer å mer, å det det ble dessverre umulig for henne å reise ifra ham. All ære til mormor for at hun har vært så trofast, stått med ham til siste slutt!
Ikke så lenge før jul, så gikk han dessverre bort. Han var så hærlig, kan virkelig skjønne hvorfor mormor holdt ut!
Men så satt vi der da, i påska, med mormor på høytaler. Jeg ser at Atle blir tankefull, å tenker at han helt sikkert kunne tenkt seg å reise ned å treffe henne. Men jeg vet også at det aldri kommer til å skje, min flyskrekk kombinert med flypriser som kan skremme vannet selv av Røkke, der er store hinder! Så avslutter vi samtalen, fredag kveld, midt i påska, å mormor fortsetter nok med sine daglige plikter. Jeg har alt drømt meg bort i en USA buss der jeg dagdrømmer om huset, hagen, bilen, butikkene og dyrene. Å helt ut av det blå, nesten så brutalt at lufta ble slått ut av meg, så utbryter Atle "næh, vi skal ikke bare kline til å reise til mormor da?"
Altså, se for deg at du sitter på stranda, i en solseng, sleiker sol å er glovarm, så kommer det en tulling å hiver ei bøtte med isvann over deg. Sånn, akkurat sånn, bare omvendt, fra ubehagelig savn til deilig fantastisk håp! Først prøvde jeg å vri meg unna. Nei nei, flyskrekk, prøver å forklare. Men mamman min, some jeg virkelig ser opp til, kommer med en "pøh, flyskrekk, slapp av, det er farligere å kjøre bil" (tanken på at vi etter påska skulle kjøre 12 timer i bil for å komme hjem ble straks værre enn flyskrekken)
Å vips, der satt jeg å leita etter flybilletter. Grøss, så mye å tenke på! Mat til småen, penger til shopping! Jeg trenger en koffert! Skal jeg gidde å ta med bleier? Hva gjør jeg med Jeremia på flyplassen? Må kjøpe reisetrille!
Jeg brukte en dag på alt dette, lørdags kveld kom sigende på, å litt uten å skjønne hva som skjedde hadde jeg etter noen timer bestilt flyreise til Amerika for Atle, Jeremia og meg!
Vi fant ut at vi selvsagt måtte fortelle dette til mormor! Vi ringte, med høytaler igjen, å prøvde å gi noen hint. Mormor kunne vel ikke ha forestilt seg hva hun hadde i vente, så alle hint ble forgjeves. Ja, åsså hadde Hu jo "litt" å fortelle da :P så vi måtte bryte gjennom. Mamma sendte henne ett bilde:
Tilslutt forklarte jeg at både jeg og Jeremia strekker oss mot mormor. "det er fordi vi kommer til deg det"
Det ble litt stille. Kanskje trodde hun at det var en spøk, men jeg var dønn seriøs! Tårene satte løst hos alle mann! Gleden var stor i alle hjørner. Mamma var så gira på våre vegne at det var like før Hu spanderte hele turen :P
Så da sitter jeg her da. Reisefeber langt opp i fletta! Kjenner konsentrasjonen er ca nulleksisterende! Tilogmed når jeg handler middag tenker jeg på om jeg kanskje skulle lagd noe Amerika inspirert...
Planen er blitt ganske bra så langt. Flyreisa er bestilt, å vi reiser tidlig tidlig om morgenen. 06:15 går flyet :O
Venninna mi gjør den ubeskrivelige fantastiske tjenesten å kjører oss til flyplassen den dagen vi skal reise. Selveste 17 mai!
Nå skal det sies at hvem som helst kan jo egentlig kjøre, ingen big deal det, men når man tar med i betraktningen at hun er tvillingmamma å guttene hennes har bursdag 16 mai, da blir det straks voldsomt imponerende! Det er en tjeneste jeg kommer til å stå i evig gjeld for! Jeg må nok hive meg på å arrangere ett Mary kay party for henne når tingenes tilstand tillater det :)
En bit unnagjort. Skyss til flyplassen!
Neste steg: litt panikkslagen går det opp for meg at jeg skal sitte på ett fly i 8 timer med småen i fanget!! Etter en del vurdering og samtale med KLM, må jeg innse at en "flyebaby" ikke er no poeng i å bruke, for det er rett å slett ikke lov å bruke det på flyet. Da sender de like greit en forespørsel for meg om å få en bassinet til reisen! Det er ei kurv for å ha småen i som er festa på veggen foran meg! Gull! Om jeg får det eller ikke er en annen sak, men verd ett forsøk : )
Så kommer jeg til vogn tema. Skal jeg ta med meg simo vogna, eller investere i ei reisetrille?
Valget falt på reisetrille, for da kan jeg ha trilla på flyplassen. Gidder nemmelig ikke pakke opp og ned simo vogna fra prampacken på flyplassen, dessuten måtte jeg ha drassa rundt på prampacken sammen med vogna. Slitsomt.
Siden småen trenger en plass å sove hvis han blir trøtt, så var det ikke ett alternativ å sende vogna hele veien, å droppe reisetrilla. Da begynte den evige søken etter ei trille... Hvilken skal jeg velge? Til slutt endte jeg opp på quinny zapp xtra!!! Rett å slett fordi det er den minste trilla som har både forover og bakovervendt posisjon, jeg vil nemmelig ha småen mot meg, pluss at den har full liggestilling! Som den minste, å kanskje eneste av sitt slag, fikk Jeg kjøpt meg ei rød trille, å småen sitter som støpt i den!
Da er vogna i boks!
Reisesenga jeg velger har jeg ikke bilde av, men det er egentlig en stellebag som kan foldes ut til ei seng. Hvis vi ikke får bassinet på flyet, så kan vist denne foldes ut over beina til meg og pappan, så kan småen sove der :)
Bare pakke med litt grøt i bagen, så er jeg klar for avreise! Endelig skal mormor få treffe Jeremia! Endelig skal jeg få klemme mormor! Endelig har jeg mormor for meg selv i 2 hele uker! Nå kan det hende at både Atle og Jeremia vil ha litt oppmerksomhet også, men vi skal jammen kose oss sammen!!!!
Jeg gleder meg til jeg skal shoppe klær, så kan Jeremia og mormor sitte på benken utenfor prøverommet å bedømme klærne.
Jeg gleder meg til å spise frokost med mormor og Jeremia lenge før Atle står opp.
Jeg gleder meg til å lage middag med Atle, mormor og Jeremia sitter å koser seg på kjøkkenet å prater skit!
Jeg gleder meg til å trille fra den ene billigbutikken til den andre.
Ja, jeg gleder meg faktisk til mormor får litt kjeft av meg for å skjemme bort Jeremia også :) <3
MORMOR! NO KJÆM VI!!!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar